22 år skulle det gå før jeg fikk besøke en ny verdensdel. Det måtte bli amerika, og får her på godt og vondt oppleve det som til nå kun har vært opplyst gjennom andrehåndskilder og kinofilmer. Dessverre har jeg ikke sett noe til negroid forstadskultur eller 3. generasjons spaniere, noe man nok finner et stykke lenger sør i f.eks USA.
Vi ankom først Kanada. Billigste alternativ er Lufthansa med to flybytter – Oslo og Frankfurt. Vårt aller første fly klarer ikke å få GPS-enheten sin til å fatte at flyet står i Bergen, og flyet bruker tre kvarter på å finne ut av problemene. Ulempen er at vi kun har én times margin til neste fly i Oslo. Vi rekker riktignok dette flyet også, som også er forsinket da flyet ikke er det opprinnelig vi skulle tatt – men mindre, og bakkemannskapene må tvangsflytte personer som ikke skal videre med andre fly. Men det skal jo vi, heldigvis. Etter 1,5timer flygetid ankommer vi Frankfurt, og det er en halvtime til det gedigne Boeing-flyet letter – vårt siste fly i denne omgang. Visstnok behøver bagasjen 40 minutter på å finne frem til neste fly. Ikke så veldig kult å komme til Vancouver uten bagasje når vi skal bo tre timer unna, inkl ferje.
9 timer senere lander vi i Vancouver, Kanada. Bagasjen kom heldigvis med. Vi reiser også i negativ tidssoneretning, og vi får et døgn som er 37,5% (9t) lenger enn vanlig. Utpå dagen ble tilstanden ofte beskrevet som om «eg har grus på øgene». De yngre (det vil si min søster og jeg) merket ikke stort til tidsforskjellene.
De fem dagene vi var i Victoria, Kanada fikk vi opplevd mye likt terreng og natur som i Norge, mat i store kvanta, svartbjørn, sterk sol og varme, influensa, artige sports- og klesbutikker, spist Kentucky Fried Chicken, lengtet etter norsk brød – i grunn et meget vellykket opphold.
Den 7 juli reiste vi videre fra Victoria International Airport (meget liten sådan), til Seattle og siden til Great Falls. Vel fremme hentet vi Avis-bilen som vi hadde bestilt, og suste avgårde på sjokkerende beine og flate veier til Fort Benton, MT. Her bodde vi meget rimelig i et lokalt gjestehus. Temperaturen lå mellom 20 og 40 grader, og vi fikk besøkt alle de historiske stedene vi hadde planlagt – altså der hvor slektningene våre slo seg ned for 100 år siden. Noe av det mest utrolige er at huset som de bodde i den gang står fremdeles.
Reisen tilbake til Norge var drøye 33 timer, vi kom til Bergen halv ti på kvelden og jeg skulle på arbeid kl 8 dagen etter. Alle har hørt om jetlag, noe jeg hadde bestemt meg for å motvirke ved ikke å sove etter kl 7 norsk tid, altså et døgn i forveien. Ikke veldig lett, ettersom dette bare innebar sånn ca 4 timer søvn, i tillegg til de 3 den natten, ettersom vi måtte reise fra USA mens det fremdeles var stummende mørkt. Effekten av denne strikse metoden var upåklagelig og anbefales.
Vel hjemme i Norge igjen har jeg fått hentet sykkelen fra service (tok bare 5 uker, hurra), grillet med Simen og Øyvind m.fl hos Øyvind, vært på Ulriken og Fløyen på samme dag (igår) inkl sykling, og driver nå og rydder etter grilling (også igår).