Jadda – da var året i gang. UBC i Vancouver på vestkysten av Canada er stedet hvor 4. klasse skal gjennomføres på. Campus er mellom 5 og 10 ganger større enn Gløshaugen, byen huser ca 2 millioner innbyggere, og det meste her er på stell selv om den flerkulturelle tettheten er større enn jeg noengang har opplevd. Turen begynte allerede søndag morgen, norsk tid, og vel fremme ca 20 timer senere.
Frankfurt – 09.50
Hadde regnet rundt 1 time på å gjøre klar meg selv og bagasjen før kursen ble satt mot Flesland flyplass. Som seg hør og bør ble det sørget for god nistepakke på veien, og alle toalettsaker pakket ned i hovedbagasjen.
Etter å ha kranglet med winamp om overføring av sanger til musikkspilleren min i godt og vel en halvtime ankom vi flyplassen kvart på seks. Bagasjen tikket inn på gode 21 kg hvor 23 var det maksimale tillatte, og skiene gikk overraskende nok igjennom innsjekkingen uten noen ekstra kostnad. Securitas hadde ingenting å utsette på kostymet mitt idag, og et medium stort Lufthansa-fly med fire seter i bredden tok meg de to timene til Frankfurt. Nå er det 4 timer til flyet til Vancouver går – rikelig med tid med andre ord. Gate’en min B45 var proppet med utlendinger som skulle til Calcutta, så jeg sitter nå på en uidentifisert gate lenger nede i gangen. Vel 2,5 timer til jeg må befinne meg på B45 igjen. Imens hører jeg på tysk DAB-radio og kjenner at jeg er litt tørst. Harmony FM spiller Super oldies – og nå Maria Magdalena.
Det eneste jeg kjøpte i Frankfurt var denne isen. Nam-nam! To kuler, en med sjokolade og en annen med karamell 🙂
Etter å ha tatt fly i ni og en halv time ankom flyet Vancouver. Verdensvant (ihvertfall etter å ha vært på flyplassen to ganger året før) følte jeg meg rimelig stødig på vei mot sikkerhetssjekken. Jeg følte meg privilegert etter å ha påført 240 oppholdsdager og «study» som formål med oppholdet, og ble pent bedt om å stikke til immigrations da pass-mannen hadde godkjent meg. Ettersom køen til immigration var helt sykt lang, valgte jeg først å hente bagasjen. Det tok jammen en god halvtime, og på den tiden rakk airport security sin sporhund å markere sekken min som spesielt interessant. Jeg måtte vise pass og immigration card, og fikk markert én feil der, pluss at jeg måtte stikke til en egen agro-sjekk. Crap. Jeg fikk forklart vekk at jeg hadde krysset «nei» på medbragt mat, da det likevel var hele to lunsjpakker inkl 2 epler, oppi sekken min.
Med en immigrations-lapp full av tusjmerker og stempler trillet jeg avgårde med to store bagger og et par ski til immigrations. Køen var mindre, og etter 20 minutter sånn ca hadde jeg oppnådd å få mitt study permit. Det ble møysommelig brettet og stiftet inn i passet mitt, og jeg kunne endelig forsvinne ut av flyplassen. Klokken var nå blitt fire, en og en halv time etter at flyet landet.
En annen studine fra Australia som også skulle begynne på UBC slo følge. Hun holder på med mining, og skal også bo på Fairview. Men ikke første uken. Jeg sier at mining høres døllt ut, men hun forklarer at det er visst der pengene ligger. Jeg sier ok.
Da vi kommer ut står der en UBC-velkomstkomité og ber oss følge etter. Det blir gratis skyss til UBC, og jeg snakker med noen folk Wales som skal studere økonomi og «American history». Mechanical Engineering slår an.
Vel fremme er leiligheten rimelig bombet, mat og engangstallerker, skitten benk og det meste. Her har det bodd folk hele sommeren, men de har ikke tatt bryet med å shine opp før folk flytter inn. Ikke så kult. Men jeg hilser på den ene som bor her nå, som også er frivillig velkomstkomité á la de på flyplassen. Hun heter Florence (-> Firenze ?).
Dagen etter får jeg tak i skole-ID og busskort. Busskortet er helt fantastisk, varer et helt år, og jeg får ta buss og sånt i hele Vancouver frem til april neste år. Spennende. I tillegg har jeg lastet inn cash slik at jeg får 5% rabatt på mat-utsalgene her, og jeg har idag også fått med mobilabonnement. Mobil er dritdyrt, så hittil har skype – med videofunksjon – vist seg å være suverent.
Så langt virker dette kjempebra folkens! UBC er stedet. Foruten at det striregner ute lover dette kjempebra. More to come…