Tilbake på begynnelsen av nittenhundretallet var det litt stress å bo i Norge. Sies det. Det var vanskelig å fø seg selv og familien, og den berømte utvandringen fant derfor sted. Dette betø at mange reiste ut, vekk - og søkte lykken andre steder.

Dette - fant jeg plutselig ut - var også tilfelle for min egen slekt. Tre generasjoner tilbake på Moe-siden viste livet seg nemlig litt for kjipt her i Norge, og brødrene Ole og Martin Moe bestemte seg derfor for bokstavelig talt å søke lykken i Amerika. Førstnevnte var altså min oldefar, og de stammet begge fra Mosdalen i Etne i Sunnhordland. På hvilket tidspunkt de gikk fra Mo til Moe er det ingen som vet.

Først reiste karene over. Det er litt uvisst akkurat når dette var, men det var i alle fall før 1911, kanskje i 1910 eller 1909. For disse skulle altså finne et bra sted å bo - og benytte seg av homestead act og få gratis land, slik kone og barn unngikk denne delen. Akkurat denne tiden er litt usikkert, det sies at de jobbet på en fabrikk et sted, før de fant stedet å slå seg ned på. Men det som i alle fall er sikkert, er at de slo seg ned nær tettstedet Square Butte, Montana. Når dette var gjort ble det sendt brev hjem, og kone og barn tok båten over. De som reiste var altså Sigrid Moe og barna Martin (min bestefar) og Alfhild, og dette skjedde på høsten 1911 med båten Saxonia fra Liverpool.

Vel fremme slo Ole seg opp på sør-vest-siden av fjellet Square Butte. Vant med dyrehold begynte de her med kalkuner, og etterhvert sauer og kveg. Huset bygget de selv, et knøttlite sådan, og på et tidspunkt bodde det 7 stykker i dette huset.

Broren til Ole - Martin - bodde like ved. Men det var bare inntil huset ble satt fyr på av en gårdsgutt. De kjøpte dermed et nytt bruk ved Clear Lakes, mot nordøst, og her fikk de etterhvert opparbeidet seg en skikkelig gård ved å kjøpe opp tilgrensende områder.

Ole og familien ble ikke værende i USA. I 1925 - etter vel 14 år - reiste de faktisk tilbake til Norge. Grunnen til dette er litt uviss, men noen sier at de var litt misfornøyd med selve jorden de var blitt tildelt. (1989: Hilda og sønnen besøker Square Butte 65 år etter at hun var der sist. Hun vet ikke at huset som hun opprinnelig bodde i ble flyttet etter at familien reiste tilbake til norge i 1926.)

Jeg opprettet en profil på ancestry.com for en stund tilbake, og i sommeren 2008 fant jeg ut noe spesielt: en annen bruker på ancestry.com hadde laget et stramtre som var forbausende likt mitt. Ihvertfall en liten bit av den. Jeg tok kontakt med vedkommende - og fikk svar først etter noen måneder, da eposten var sendt til en adresse han sjelden sjekket. Det viste seg imidlertid at dette var min firmenning, en slektning av Martin Moe - broren til min oldefar og som ble igjen i USA etter at Ole reiste tilbake til Norge. Hans bestefar het Morris, som igjen var sønn til Martin, og hadde vært flyger i United Air Force i mange år.

Denne firmenningen ble i fyr og flamme og inviterte meg ned til dem, ettersom jeg nå skulle til Canada et helt år. Men - den berømte økonomiske krisen satte en stopper for dette - og først på vinteren 2008/2009 ble kontakten gjenopptatt. Det ble bestemt at jeg skulle ta turen dit ved semesterslutt. Og slik ble det. Det første jeg gjorde da jeg var ferdig på UBC 23 april 2009, var å sette meg på et fly til Kansas City. Her fikk jeg møte hele slekten, på alle sider, og hadde en kjempeopplevelse. Jeg fikk se trekkspillet som Ole og Martin hadde tatt med fra Norge, og måtte oversette et postkort sendt fra faren til Martin - Håkon - sendt i 1926. Skrevet på "gammelnorsk" - nesten dansk, var det ikke bare lett - men det stod å lese at faren ønsket at sønnen holdt kontakten (noe han tydeligvis ikke hadde vært spesielt flink til). Hjemme i Etne hadde nemlig faren et gårdsbruk som han håpte på at Martin skulle ta over. Det gjorde han aldri. Den eneste reisen til Norge gjorde han og konen i 1946 - og den tok for øvrig fire dager, én vei.

På slutten av oppholdet i Kansas fikk jeg vite at det fremdeles bodde slektninger i Great Falls, hvor jeg nå skulle sette kursen. Planen nå var nemlig å bo hos Henry - en lokal historiker jeg fikk kontakt med sist jeg var i Montana, i 2007. Han bor nær Geraldine (og Square Butte), og her skulle jeg bo i en hel uke og utforske områdene. Jeg hadde i tillegg fått leid meg en bil hele uken - en knøttliten Nissan, men flunkende ny - og med cruise control.

Jeg fikk altså treffe denne slektningen i Great Falls, siste gjenlevende barn av Martin Moe. Hun hadde bodd i Great Falls hele sitt liv, og kunne fortelle masse om old times. Her fikk jeg også se dagboken som Martin skrev den gang de reiste til Norge i 1946: en liten notisblokk, de to første sidene på engelsk, deretter resten på norsk. Han skriver at 5th avenue i New York var støyende og at det var for mye folk. Og denne dagboken hadde hun hatt i alle disse år - uten å vite hva som stod i den.