Da jeg var på utveksling til Canada og tok fag på UBC, ble jeg såvidt introdusert for fenomentet OpenFOAM. Når det kommer til å simulere strømninger, har man nemlig en rekke alternativer når det kommer til programvare; mest kjent er kanskje Fluent, men det finnes også alternativer til dette, deriblant Star-CCM, Ansys og Comsol Multiphysics. Men i tillegg, fikk vi vite på UBC, var denne OpenFOAM visstnok det beste. Rart egentlig, for vi hadde aldri hørt om det. Men dette verktøyet ble visst brukt av folkene på Sandia til å blant annet til å simulere bruken av atomvåpen. OpenFOAM blir også i stadig økende grad brukt i vannkraftsammenheng.

Så da var dette et naturlig valg å se nærmere på da jeg skulle velge prosjektoppgave på NTNU for høsten 2009. I tillegg kvalifiserte dette valget til sommerjobb på Sintef. Det mest påfallende med OpenFOAM er at det er gratis. Altså, at noe er open-source betyr at man har tilgang til selve kildekoden som brukes, og kan gjøre endringer på den og på denne måten benytte den til andre formål ved å gjøre endringer osv.

Man kan så spørre seg hvorfor ikke flere bruker OpenFOAM, når det så er gratis. Og her er det to åpenbare årsaker:

1. Programvaren er relativt ny, og lite kjent.
2. Programvaren har en svært høy brukerterskel.

Når det er sagt, så har OpenFOAM igjen sine klare fordeler;

1. Da kildekoden er "åpen", har man mulighet for å gjøre egne endringer, og utvide programmet med egen kode.
   Eksempel: Development of Transient One-dimensional Solver for Severe Slugging Simulation, masteroppgave M. Bay, Universitetet i Ålborg, Danmark.
2. OpenFOAM er i stadig utvikling, og veien er kort fra å finne feil, til de er blitt rettet. I tillegg benytter OpenFOAM versjonsverktøyet GIT, som åpner for øyeblikkelig oppdatering av programvare, basert på endringer i kildekode.
3. OpenFOAM støtter langt flere turbulensmodeller, interpolasjonsmetoder og løsningsmetoder enn tradisjonelle CFD-programvarer. Dette gir økt fleksibilitet og i ytterste instans kanskje også mer nøyaktige resultater.
4. OpenFOAM støtter mesh-konvertering - både til og fra OpenFoam sitt eget meshformat - bedre enn de fleste andre kommersielle programvarer. Dette gjør det enklere å kunne validere resultatene f.eks i andre programvarer, ved å kunne bruke den samme geometrien/meshet.

Den største haken ved OpenFOAM er at det er vanskelig å bruke; man har altså svært store muligheter og fleksibilitet, men det skorter på dokumentasjon og på strukturert veiledning. Det vil si at hvis man ønsker å ta i bruk OpenFOAM, må man påberegne mye tid på å lære seg programvaren, bli kjent med hvordan simuleringsjobber settes opp, samt hvordan man gjør innstillinger, setter opp nye verktøy og etterbehandler data. Ikke minst hvordan man installerer og kompilerer programvaren. Og i næringslivet er denne tiden svært verdifull, og lønnsomheten ved å lære en ny programvare kan være vanskelig å forsvare; tid brukt på å lære = ingen direkte inntjening, kontra det faktum at det ikke er noen lisensutgifter.

For å lette oppstarten, og for min egen del å skrive ned de oppdagelser jeg har gjort, har jeg laget denne enkle oversikten over ting som må gjøres for å komme i gang med OpenFOAM:

1. Installere operativsystem (Linux, Ubuntu)
2. Installere OpenFOAM
3. Enkle tutorials:
1. 2D stasjonær strømning, moving wall - mesh med kurver NY
2. 2D varmeledning - blandebatteri KOMMER
4. Mesh: importere fra Ansys Workbench
5. Mesh: 3D-mesh i Salome