I disse miljøtider er det ingen grunn til å kaste gammelt og tilsynelatende utgått datautstyr. I de fleste tilfeller kan disse fint brukes videre, hvis man bare tar visse skritt - som å redusere intensiteten på antivirusprogramvare eller, kanskje enda bedre, installere et annet operativsystem.

En eldre pc kan fungere utmerket som for eksempel en hjemmeserver. På en hjemmeserver kan man med fordel lagre filer, musikk, bilder, og installere tjenester som filtjener, bittorrent - med hensikt å få tilgang til disse filene utenifra, f.eks fra skole eller arbeid, eller på reise. Skal man få størst valuta for en hjemmeserver, er det derfor greit med en god internettforbindelse, f.eks fibertilknytning, da man er avhengig av opplastingshastigheten til bredbåndet. Ønsker man å streame en mp3-fil fra egen hjemmeserver som har lydkvalitet tilsvarende 320kb/sek, holder det bare såvidt å ha bredbåndsabonnementet Next1 Mini fra NextGenTel. Denne tilsvarer 500kb/sek opplastingshastighet, og betyr at man kan starte å lytte til lydklippet mens det lastes ned og at nedlastingen også er ferdig før musikken er. Dette forutsetter riktignok at ingen andre som deler nettilkobling med hjemmeserveren benytter en større andel av nettet samtidig.En av de aller største fordelene er at man kan samle all musikk på ett sted, tilgjengelig for seg selv, familie og venner. Til dette finnes flere alternativer - selv har jeg havnet på ampache. Noen er kanskje fornøyd med utvalget hos Spotify, og dette kan på ingen måte være en konkurrent til dette, men mye heller et supplement. Stadig flere kjøper mp3-filer, eller har lagret CDer og LPer på datamaskinen. Da er det naturlig å gjøre disse tilgjengelig på en slik server så de kan streames til hvilken som helst avspiller, og ikke er bundet til en bestemt harddisk eller datamaskin.Torrent er en hendig måte å laste ned større filer på. I stedet for å bruke egen datamaskin (si bærbar pc) til å gjøre dette, kan denne oppgaven settes ut til en hjemmeserver. Man følge hele utviklen fra start til slutt fra et enkelt webpanel, vist under.De aller fleste nye bluerayspillere har støtte for DLNA, en litt ullen standard som gjør det mulig å lage et mediesenter utav nesten ingenting. Man kan såklart gå til innkjøp av dyre spesialløsninger som squeezebox og separate mediesenter-bokser. Men ønsker man fleksibilitet, samt å ha dette bedre integrert med den store (og relativt rimelige) lagringsplassen som man kan anskaffe i en hjemmeserver, anbefales det nettopp å gjøre dette selv.

I Ubuntu finnes det et par alternativer, men for øyeblikket er det beste i alle fall programpakken Rygel som har innebygget støtte for å konvertere musikk og film på direkten (det er på langt nær alle avspillere som har støtte for OGG eller XVid). Med denne kan man altså bla i musikk-, bilde- eller videosamlingen sin, og spille disse filene av på direkten. Personlig har jeg lagret CD-samlingen som OGG-filer (på grunn av bitskvaliteten), og er avhengig av at filene konverteres til noe som bluerayspilleren forstår. Dette fungerer smertefritt med en relativt ny Sony bluerayspiller og Rygel på hjemmeserveren.

Slik kan det se ut:En annen fin ting kan være å bruke hjemmeserveren for visning av fotografer. Det finnes så klart alternativer til dette, som fotoknudsen, interfoto og Picasa, men disse vil etterhvert koste penger - og ikke minst - det kan vanskelig å passordbeskytte dem eller lage gallerier som skal ha begrenset tilgang. Dette kan man lett fikse ved å legge inn et separat galleri.Det er en del utfordringer når det kommer til å installere en hjemmeserver første gang:

1. Selve installasjonen. Bruk gjerne desktop-versjonen fra Ubuntu, denne har de samme funksjoner som server-versjonen, og har et enklere grafisk grensesnitt i tillegg. Det enkleste er ofte å brenne en CD med operativsystemet på, og starte den kommende hjemmeserveren med CDen i. Deretter bør man lager separat partisjon for henholdsvis / og /home. Se ellers denne beskrivelsen.
2. Få kontakt med omverden. Dette betyr ofte at man må gjøre innstillinger i ruteren - hovedboksen - fra NextGenTel, get, kraftleverandør el.l. Det er vanlig at nettleverandør har veiledninger for sånt liggende tilgjengelig på kundeservice-sidene. I første omgang vil det være aktuelt å åpne for portene 22 og 80. Den første porten er for en SSH-forbindelse, for å gjøre endringer via et terminalvindu. Port 80 er standard web-port. IP-adressen som ruteren (hovedboksen) får av nettleverandør, skal bli adressen til hjemmeserveren, men ruteren må i tillegg få beskjed om at henvendelser til disse portene, skal gå videre til selve hjemmeserveren «på innsiden». Da må man gjerne også vite IP-adressen på det lokale nettverket, den inni huset man holder til i. Det kan man gjøre ved å skrive i terminalifconfig
3. Videre må f.eks en webtjener settes opp på den nye hjemmeserveren. Dette finnes det et utall veiledninger til på nettet, men kan i alle fall gjøres ved å installere apache og php5 (og kanskje helst også phpMyAdmin) i Ubuntu:sudo apt-get install apache php5 php5-gd php5-mysql mysql phpmyadminDette kan også gjøres fra «Ubuntu programvaresenter», eller Synaptics. Apache er selve serveren, php5 sørger for støtte for skriptspråket PHP, mySQL er database, og phpMyAdmin er et verktøy for å administrere databasene. Ved installasjon av mySQL må man oppgi et «hovedpassord».
4. Transmission sitt webpanel installeres som transmission-daemon:sudo apt-get install transmission-daemonDet er viktig å endre filen /etc/init.d/transmission-daemon slik at USER= henviser til ditt brukernavn på systemet. Bruk f.ekssudo nano /etc/init.d/transmission-daemonDeretter må man endre innstillingene i /var/lib/transmission-daemon/, med spesiell vekt på tilkoblingspassord og porter det skal lyttes på. Se til at disse portene også er åpnet for i ruteren. Merk at en del av innstillingene her ikke er relevante.
5. Den proffeste måten å installere Ampache på er ved hjelp av SVN. Selv om de fleste «installasjoner» tilbyr en .zip-fil eller en .gz.tar-fil som man kan pakke ut, vil man ved bruk av SVN (eller GIT) kunne få oppdateringer mer eller mindre automatisk uten å streve med intrikate oppdateringsprosedyrer i etterkant. For Ampache sin del behøver man kun SVN-adressen, den står nevnt på ampache.org: https://svn.ampache.org/trunk/. Opprett derfor en mappe i /var/www med navn ampache og kjøre følgende i denne mappen:svn co https://svn.ampache.org/trunk/co står her for check out. En enklere variant vil være å installer dette via Synaptic. Da får man ikke de aller siste versjonene, men det er mindre styr å sette ting opp
6. Tilsvarende kan også «Gallery» settes opp. Disse har i stedet lagt seg på GIT som er nyere enn SVN, og instruksjoner finnes under på adressen codex.gallery2.org/Gallery:Using_Subversion. Man bør først opprette en mappe, f.eks gallery eller galleri i /var/www-mappen. Koden man må kjøre bli noe á lagit clone git://github.com/gallery/gallery3.git
og oppdateringer på denne kan siden gjøres ved hjelp av git pullIgjen, det aller enkleste vil være å gjøre også dette via Synaptic. Men da er man altså ikke garantert siste versjon av alt...

Skal man ha en viss kontroll over hjemmeserveren på avstand kan det lønne seg å ha mulighet til å logge inn med SSH. Dette gjør at man kan få tilgang til programmer og gjøre de endringer som behøves, selv langt unna. I mange tilfeller er dette installert allerede, hvis ikke kjører mansudo apt-get install openssh-serverStandard er at den lytter på port 22, og skal man ha tilgang til denne utenifra, må altså ruteren settes opp tilsvarende. Man kan også bytte lytteport for programmet, eller legge til, og dette gjøres i /etc/ssh/sshd_config. Det finnes mye datakriminalitet rundtom, så det kan være en idé å endre denne fra standard port 22 til noe mer tilfeldig, f.eks oppi tusentallene.

Når dette er gjort (altså SSH-server), vil man lettere kunne ha tilgang til filer og terminal på hjemmeserveren. Fra Windows og Mac vil man kunne bruke f.eks filezilla til å få tilgang til filer over SSH ved å spesifisere nettadresse, port, samt brukernavn og passord. Det suverent enkleste vil på mange måter også å koble seg til en hjemmeserver, i alle fall for vedlikehold, fra en tilsvarende Linux/Ubuntu-datamaskin. Ved én enkelt terminalinnlogging vil man kunne f.eks få tilgang til programmer og filbehandling.

Eksempelvideoen under viser innlogging til hjemmeserver fra en annen Ubuntu-datamaskin. Fra denne startes 3 forskjellige programmer: nautilus (filbehandler), baobab (oversikt over ledig plass på disken), samt cheese (webcam-verktøy).Avslutningsvis kan det nevnes at noe tilsvarende no-ip bør settes opp, da IP-adressen ofte endres av nettilbyder. Programmet noip2 kan settes opp i Ubuntu til å automatisk oppdatere IP-adressen til et forhåndsbestemt domenenavn.sudo apt-get install noip2Med en hjemmeserver har man alle muligheter til å bygge ut og gjøre de forbedringer man ønsker. Det er ikke vanskelig å lage noe i kategorien home automation, hvis man skulle ha interesse for sånt. For å spare strøm laget jeg et system for å overvåke temperaturer.
Det er heller ikke noe i veien for å lage filmovervåkning. Alt man trenger er et webkamera med UVC-støtte. På Clas Ohlson kan man få sånt til litt over hundrelappen. I programvaresenteret i ubuntu finnes det f.eks enkle programmer for å laste opp bilder automatisk til visse tidspunkter. Eller man kan lage noe selv, f.eks ved hjelp av ffmpeg2theora og en icecast2-server. Fordelen med denne løsningen er at videoen kan spilles av i Firefox, Opera og Chrome, direkte, uten installasjon av separat "avspillingsprogramvare" eller være knyttet til f.eks Windows media (slik som NRK er).