Fotografi er en herlig blanding av teknikk, finesse og estetikk. Det kan med andre ord være ganske krevende. Men behersker man noen enkle begreper kommer man langt, selv med relativt enkelt utstyr.

Tre grunnleggende elementer
Det er tre faktorer som er helt avgjørende for et fotografi, uansett om det er digitalt eller analogt. Skal man begynne å lære noe som helst om fototeknikk, er dette stedet man begynner. Og det er ikke mindre aktuelt om man skulle slumpe til å bli mer avansert - dette er alltid nødvendig kunnskap når man skal ta bilder. Og de tre faktorene er ISO-verdi, blender og lukker.På analoge kameraer er ISO en indikasjon på filmens lysfølsomhet. Man kan gå i fotobutikken og kjøpe film med verdi 100, 200, 400, 800, 1600 eller 3200. Forskjellen mellom disse er at lav ISO-verdi gir detaljrike bilder og krever mye lys (sollys eller blitz). Høyere ISO-verdier gjør at filmen blir mer grovkornet, mens man til gjengjeld kan ta bilder i stadig dunklere omgivelser.

Dette har blitt overført til digitale kameraer også, hvor man også har muligheten til å sette ISO-verdi. Alle skjønner at det ikke er film i digitalkamera, så ISO-verdi her er egentlig bare lureri. På et digitalt speilreflekskamera kan ISO-verdi illustreres ved at de millioner av små fargesensorene i større grad deler fargeinformasjonen mellom seg når man justerer opp ISO-verdien; fire sensorer vil utgjøre et større areal og kunne fange opp flere lysbølger enn når fire enkeltvis skal fange opp hver sin fargenyanse. Se bare på stjernekikkertene som har linser med diameter på mange meter - dette er for å kunne utnytte så mye av det innkommende lyset som mulig.

Moralen når det gjelder ISO er: ha den så lav som mulig. Grønn modus - turistmodus - i tillegg til en rekke andre hurtiginnstillinger på digitale kameraer justerer ISO automatisk og kan derfor gi uønsket resultat. Det er ikke alltid at kameraet vet du f.eks skulle ha stativ montert og da har mye å gå på når det gjelder lukkerhastighet istedenfor å kompensere med ISO-verdi.Dette er en finurlig mekanisme som gjør at vi oppnår dybdeskarphet, og finnes ikke bare i fotoapparater og filmkameraer, men i våre egne øyne. Pupillene er våre blendere. Du har kanskje sett figuren som viser at bildet på netthinnen projiseres opp ned? Dette skjer også i et fotoapparat.

Blenderen er en mekanisme som justerer mengden lys som treffer sensor eller film. Man kan snurpe igjen blenderen og på denne måten "utelukke" mye av lyset, men effekten er at man oppnår total dybdeskarphet. Dette vil si at man ikke bare har fokus ett sted, men i hele bildet. Det høres litt rart ut, og er ikke veldig vanlig heller, for det gir hverken spennende bilder og krever i tillegg "masse lys", som direkte sollys.

Blenderen speilreflekskameraer går fra ca 2 til 20-30. Et lavt tall betyr stor blenderåpning, altså liten dybdeskarphet. Dette er en effekt som mange liker, og kan gi fine portrett- og makrofotografier.Dette er den siste vitale biten i fototeknikk. Dette har altså med hvor lenge lys for slippe til på film eller sensor. På et kamera betegnes ofte disse som heltall, altså 60, 120, 500, 1000 osv, men betyr egentlig at man tar "1 delt på tallet", altså 1/1000. Så et høyt tall betyr kjapp lukkerhastighet.

"Vanlig" lukkerhastighet regnes gjerne som 60, dvs 1/60. Alt under dette krever at man holder kameraet veldig stødig, gjerne støtte mot noe, evt ved å bruke et stativ som er den beste løsningen. I gamledager tok fotografer gjerne bilde med lukkerhastighet på flere sekunder. Dette for å kunne få så detaljerte bilder som mulig ved å bruke lav ISO-verdi [montanabilde]. Men så var også teknologien også litt gammeldags. Den gang.

Øker man lukkerhastigheten har man mulighet til å "fryse" gjenstander i bevegelse. Dette er også en mye brukt effekt, kanskje spesielt fordi øyet ikke greier å oppfatte dette - og at man på denne måten kan observere hele bildet.

Øker man lukkerhastigheten til mellom 1/1000 og 1/2000 kan man for eksempel "fryse" vann i bevegelse.ISO-verdi, blender og lukker skal til sammen dele på lyset som kommer inn i linsen. Dette betyr ganske enkelt, skal én ha mye av lyset, må noen andre få mindre. Her er noen klassiske tilfeller:

• Portrettfoto - dette er bilder som skal være fine å se på. I prioritert rekkefølge blir det her ISO, blender, lukker. Det er viktig at det er høy kvalitet på bildet, blenderen skal være ganske stor (lite tall) for å gi fokus på personen, og det er (vanligvis) ikke mye bevegelse. Modus: A, evt M.
• Actionbilder i skumring/lite lys - et litt mer komplisert bilde å ta, men her også har vi en prioritet, og det er høy lukkertid da noe beveger seg. Blender og ISO kommer i andre rekke, ISO sannsynligvis helt til sist, for det kan være lurt å sette blenderen litt høyere for å sikre at det blir godt nok dybdefokus. Modus: S.
• Vann i bevegelse - dette er et klassisk eksempel også, og her finnes to alternativer, men begge innbefatter at man bruker S. Hvis man setter lukkerhastigheten til sakte, si lukkertid på 1 sekund eller mer og justerer ISO og blender tilsvarende, vil man få "trolske" bilder hvor et bekkefar eller elv flyter på en litt mystisk måte. Alternativet er å sette lukkertiden veldig kjapp, slik at man får se hvordan alle vanndråper og formasjoner er i vannet. Dette kan gi veldig artige bilder også, men krever veldig mye lys (pga den kjappe lukkerhastigheten).

Lysmåling er også en kritisk del av fotografering, og kan felle selv en perfekt innstilt modus. Det finnes nemlig flere måter å måle lyset på, og de bør velges med omhu.

• Hele bildet - her justeres kameraet etter lyset den måler på punkter i hele bildet.
• Sentrumsveid - punkter i et område rundt midt avgjør kamerajusteringen.
• Punktmåling - kun et lite område midt i søkeren brukes som referanse for lyset.

Les mer om lysmåling på wikipedia.Hvitbalansen er noe som kun kan justeres på digitale kameraer og kjennetegnes med WB - whitebalance. Analoge kameraer har en viss mulighet til å gjøre dette ved å skru fast fargefiltre foran på kameraet. Beste løsning er uansett å bruke utelys som lyskilde.

Poenget er at lyskilder sender ut lys ved forskjellig frekvens, og fargen hvitt blir seende forskjellig ut avhengig av disse kildene. Lyspærer, lysrør, solskinn og blitz er alle opphav til forskjellige hvitfarger, og må korrigeres for å best bilde. Det går også an å bruke en AUTO-funksjon på de fleste digitalkameraer. Men er man ute, evt i overskyet vær, er det ingen unnskyldning for ikke å bytte til riktig innstilling Dette er en innstilling som man gjør at man kan overstyre lysmålingen til kameraet. På denne måten sier man "ok kamera, jeg vet at du måler noe, men jeg vil at du skal gjøre bilde mørkere". Dette gjør man gjerne hvis man ser at bildene man tar konsekvent blir for mørke eller for lyse. På mine bilder hender det oftere enn ikke at jeg bruker en form for eksponeringskompensasjon.