Jeg blir fortalt at jeg som liten gutt kunne synge i bilen hele veien hjem. Få vil kjenne meg igjen i dette, for idag det er svært skjelden jeg synger i full offentlighet
Og mitt første musikkjøp husker jeg godt - Jørgen postmann til 60kr på Oasen kjøpesenter. Jeg har sjelden vært så skjelven etter å ha gått ut av en butikk - tenk å svi av kanskje så mye som 30% av formuen på en kasett!?Sterkt preget av min fars trekkspillmusikk og gammeldans-bandet hans, begynte jeg som seg hør og bør med trekkspill i 8-årsalderen. Det gikk ikke spesielt bra. I hovedsak skyldes dette at jeg hadde svært vanskelig for å begripe meg på bassen på trekkspillet. Og bassen vil si de små små knappene på venstre side. Men ikke lenge etter ble det imidlertid innkjøpt et Casio keyboard, og i en alder av 11 år begynte jeg på den kommunale Musikkskolen i Bergen. Hver onsdag tok jeg bussen til sentrum, gode 30 minutter hver vei, til Nygård skole for å gå på spilletime hos Torstein Tellnes. Ulikt mange andre gikk jeg altså på keyboardundervisning, ikke piano. Her kan man argumentere i timevis både for og imot - klassisk skole mot frijazzen. For Tellnes hadde gått på skole i USA og lært jazz. Og jeg begynte med å brekke akkorder, og ikke med å øve inn skalaer. De første årene øvde jeg hadde jeg også delt time med Reidar Opdal - han var noen år eldre, og - etter det jeg husker - enormt mye flinkere enn meg. Han kunne blant annet Chiquita-sangen (fra bananreklamen).
Slik har det bare fortsatt - og hvis jeg er på reise til noen store byer i utlandet, undersøker jeg som regel om det er noen pianobutikker der. Ingenting er som å spille på et skikkelig flygel!
fredag 21 mai 2010