Min siste eksamen denne sesongen ble gjort nå på lørdag, og fra nå av er det offisielt ferie i nøyaktig to måneder. Jeg har allerede pakket sakene og dratt til Bergen med både sykkel og synthesizer. Hvis alt klaffer, noe som på langt nær er garantert, er i hvert fall dette det som er planlagt i sommer:
- Brekurs på Bødalssæter
- Male hus og klippe hekk
- Jobbe på Hansa
- Sykle Rallarveien ( og opp igjen ? )
De siste dagene har gått med til pakking og klargjøring, men det ble også tid til en runde frisbee ettersom været uventet ble så bra.
Da jeg i går skulle gjøre siste finish på pakkingen og legge alt klart til dagen etter, fant jeg ut at Minidisc-spilleren, som fremdeles er i bruk, hadde tatt seriøs skade av å ha blitt skvettet saft på. Symptomene var usannsynlig treg åpnemekanisme og en ukonsekvent skjerm. Etter å ha veid argumenter for og i mot noen sekunder, fant jeg ut at jeg ikke hadde noe å tape på å skru opp herligheten.
Og som sagt så gjort. Biltemas elektrikersett viste seg å være en veldig ok måte å få has på de bittesmå skruene. To deksler ble løsnet, og innmaten viste seg å være ganske så tett med kretskort og ymse elektronikk. Så skred jeg til verket med Q-tips og en skvett vann, og alt som syntes å være infisert av billig sukkerdrikke ble møysommelig tørket vekk.
Det skal sies at selve åpnemekanismen, som jo var det mest kritiske området og som var mest utsatt for saftangrep, var særdeles vanskelig å komme til, ikke minst å få demontert skikkelig. Det viste seg imidlertid at alt kunne demonteres, bare man trykket på de riktige stedene, hadde løsnet de riktige skruene, og bøyde unna alt som sto i veien. Lenge så det mørkt ut, og vital kabling så i et øyeblikk ut til å være ødelagt for alltid. Det viste seg å være kun et synsbedrag, og min kjære MZ-R90 innkjøpt i år 2000 for en del konfirmasjonspenger, summer nå med alle sine bevegelige deler og ved hjelp av sitt nesten nye oppladbare batteri, og jeg er veldig glad for at man fremdeles ikke bruker lim i kantene i stedet for skruer.
En annen ting som jeg har utsatt i det lengste var å sørge for at skiene som står i boden, er fri for eventyrblandingen av skismurning på undersiden. Turskiene har en god miks av blå extra, rød, også gul, i flere lag – en kombinasjon som i påsken rikitgnok var uslåelig, og basen kunne så vidt skimtes gjennom laget av smurning. Dette ble behørig fjernet, først mekanisk av sikle, og tilslutt med swix' løsmidler.