Så var det duket for sykkeltur med NTNUI Ski og fjell. Terrengsykling var stikkordet, og her skulle sva og fjellsider forseres med dempede sykler og minimalt med vett. Oppmøte på Gløshaugen ettermiddag fredag, med sekk og sykkel, hjelm på hodet og den alltid lett bekymrede tanken i hodet "har jeg nå husket alt".
To av deltakerne (av i alt 7) stilte med biler. Disse fraktet oss ut til Agdenes koie, hvor vi ankom i nitiden på fredagskvelden. Der fant man seg en sengeplass, og man gikk igang med kveldsmaten, som Ståle (turleder 1 av 2) hadde bestemt ble kyllinggryte med pasta. Drikke sørget man for selv. Ingrediensene ble omhyggelig tilberedt, og vi kunne spise da klokken var ti.
Det ble videre bestemt at vi skulle opp klokken syv neste morgen. Et ufint tidspunkt å stå opp på en lørdag er det absolutt, og det var ikke alle som trodde seriøst på Ståle som hadde fremmet forslaget. Joda, tidlig måtte vi opp for å nytte dagen mente han, for på søndagen var det meldt regn. Og sånn gikk det til.
En diger matpakke ble smurt lørdagsmorgen. Det var usedvanlig varmt i været, og hadde det ikke vært for at det var maksimalt blå himmel, hadde jeg som kvasi-bergenser ventet meg regn vært øyeblikk. Været var helt typisk lummert. Det ble det aldeles ikke, for det ble den flotteste dagen i høst, og nesten i hele år med ekstrem varme og sol og det hele. Gode greier. Sykkelturen denne dagen gikk først på sti opp på et fjell, og siden ned derfra igjen på god sti. Etter det bar det til en annen topp hvor vi skull sykle på sva. Der var det så mye vind at det var uråd å sykle i det hele tatt. Det ble en svært anstrengt affære. Så trakk vi unaturlig nok over riksveien og enda høyere opp. Her blåste det naturlig nok enda mer og syklene tok til å blafre i vinden. Har aldri opplevd lignende. Det ble dårlig med sykling ned fra fjellet, og vi trakk tilbake til koien. Der ble vi en stund før vi (noen) syklet (to kjørte) til et sted for å klatre. Det ble til at de to klatret, mens resten syklet litt, og trakk seg tilbake da solen forsvandt. Klatrerne holdt på så lenge den kvelden at vi ble seriøst bekymret, og vurderte å sende ut leteekspedisjoner. Men neida, litt over ni ringte de og sa de var i god behold. Så da ble det middag (taco) og sjokoladepudding til dessert.
Dagen etter regnet det. Jepp. Storveis. Men man holder seg ikke innendørs når man er på slik en tur. Så ut bar det. Først innom en bondegård, på opphovnede gjørmeveier, gjennom kratt og myer rundt et vann, før vi var tilbake der vi hadde vært dagen før. Så snirklet vi oss avgårde og opp og rundt et fjell det var planlagt å forsere rundt. Men grunnet ikke helt egnede eller mangel av stier, valgte kun to å fortsette. Resten trillet ned igjen og til hytten. Så ble det til rydding og fiksing, og så reiste vi hjem. Opplevelsesrik tur absolutt. Bilder kommer…