For over et år siden satt jeg meg ned og skrev et brev til rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes. Det er ikke slik jeg pleier å gjøre. Men nå følte jeg det var «nok» ting som jeg ville forsikre meg om at de visste om. Jeg fikk ikke svar første gang – det kan godt være at det forsvant i posten fra Canada til Norge. Så før jul leverte jeg det personlig på rektors kontor. Og da kom svaret.
Her er mitt opprinnelige brev, 7 sider totalt, om ‘problemer’ og ‘utfordringer’ som jeg synes NTNU har, sammenlignet mot hva som skjer i og utenfor Norge.
Og her er svaret.
Men jeg vet ikke helt om jeg skal si meg fornøyd med svaret. Og skal man tro mediene (www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1816519.ece) er det grunn til å tro at det fremdeles er saker og ting som ikke er helt optimalt på mange læresteder.
· Permalink
Trygve writes:
Hmm, kom over den gamle posten din i dag. Jeg har tenkt mange av de samme tankene det siste året. Punkt 7 føler jeg er beskrivende:
"Per i dag er det ingen studenter som vet hvordan de skal
påvirke sin egen hverdag eller sitt eget faginnhold. Enda mindre har de en tro på at det virkelig fører frem."
Det ikke mange som ikke påpeker mangler ved utdannelsen vår når de blir spurt nå når vi nærmer oss slutten, men det er kloss på ingen som har trua på at noe kommer til å forandre seg.
Trygve
· Permalink
Du kan ha rett i det Trygve. Nettopp dèt – og den lave innovasjonsgraden (http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4051830.ece) – gjør at Norge kommer til å slite fra og med 10 år fra nå. Stoltenberg gjør sport i å øke bredden på velferden – som et radikalt stikk i siden til andre velferdsstater – men tar for gitt at industrien klarer seg "som den alltid har gjort". Velferden er blitt et problem, et holdningsproblem. Norge, og norsk, er det eneste språket i verden som ikke har en fast oversetter for lyd-/bildeprogrammet VLC (http://www.videolan.org/developers/i18n/). Og det er ikke tilfeldig.