Det skrives jevnlig om opptenning og effektiv fyring. Men majoriteten av metodene lider av at man tilsynelatende har ubegrenset med opptenningshjelpemider som kvist og kvast og never og opptenningsbriketter. Dette er sjelden tilfelle, i alle fall utendørs, hvor veden gjerne heller ikke er 100% tørr. I tillegg gir det vesentlig større tilfredsstillelse å få fyr med enkle midler, og slipper å bringe/skaffe store mengder ekstra opptenningsmidler.
Eksempelvis er metoden fra Sintef ganske utopisk å anse, om man skal anvende metoden utendørs; opptenning «ovenfra» er som regel en praktisk umulighet p.g.a vind og trekk. I tillegg går man ikke rundt med langtbrennende opptenningsbriketter. Så dette er generelt en mangel ved de ulike metodene.
Basert på egne erfaringer, og en viss erfaring med teoretisk og eksperimentell varmeledning, har jeg kommet frem til følgende forutsetninger for rask og effektiv bålfyring:
- Bygg et lunt «rede» av ved så det skjermer for trekk. På snø eller våt/kald bakke er det lurt å legge en flat trebit under der man tenner på.
- Ikke bruk de groveste kubbene; to parallelle kubber med flatside mot hverandre er en god begynnelse. Disse innerveggene skal ikke være bøyde, altså ikke en typisk kubbe-utside, da dette reflekterer varmestrålingen dårligere. De to flatsidene vil både ta imot varmen fra opptenningsveden, og etterhvert fra motstående flatside når denne tar fyr.
- Legg avispapir eller noe never mellom de to kubbene, og legg en (eller to) relativt tynne vedbiter som et slags lokk oppå. Disse kan med fordel heves over hovedkubbene ved å legge to tynne kvister på tvers først. Legg dette lokket på før antenning. Lokket er essensielt, da dette får ilden til å spre seg mellom innerveggene.
- Den lille varmen som oppstår skal altså brukes til å varme opp brennbart materiale, og ikke kald bakke eller stålvegg. Derfor går mye varme til spille i et tradisjonelt peisbål hvor man lener kubber inn mot en [kald] vegg. Se figur under.
Med denne metoden vil man fint kunne tenne opp bål med 2 kubber, og 2 mindre vedstykker.
I praksis
Her følger en rask gjennomgang. Veden har tørket inne i kun 3 måneder, så den er ikke helt tørket, men er desto mer realistisk for et utendørs tilfelle. Det ble kun brukt avispapir til opptenning.
Begrunnelse
Bakgrunnen for nevnte fremgangsmåte er basert på at man ønsker å bruke energien så effektivt som mulig. Ild krever som kjent 3 komponenter: varme, oksygen og brennbart materiale. I tillegg har jeg gjort et poeng av å tenne opp effektivt og uten evig tilgang på tennbriketter o.l, og sørge for at dette fungerer også utendørs, og da kreves en viss grad av skjerming mot vær og vind.
Varmen fra bålet — eller opptenninsveden — frigis på flere måter:
- Som stråling (eng: radiation).
- Som varm røyk og gass (eng: convection).
- Som varmeledning i grunn og vegger. (eng: conduction)
Ett av hovedmomentene her er å utnytte alle disse bidragene til det fulle. For å få full utnyttelse av strålingsvarmen (punkt 1), må man ha brennbart materiale i nærheten som kan ta opp varmestrålingen hurtig. Dette er bakgrunn for de parallelle kubbene med flate sider. Erfaringsmessig kan det blir et problem om man krøller f.eks for mye avispapir her, for det går på bekostning av tilgangen på oksygen. Men om man moderer seg her, og kanskje bruker never eller litt småkvist, så klarer man å holde fyr i opptenningsveden lenge nok til at varmen får satt seg i vedkubbene. For dette har også med punkt 3 å gjøre, at strålevarmen som «setter seg» i kubbene må også varme opp store deler av kubben før yttersiden tar fyr; og kubber som ikke er enormt store tar kortere tid å varme opp. Dette spiller på «effektiv opptenning».
Deretter kommer punkt 2, som går på å utnytte varmen i røyk og gass. Ved å legge et «lokk» oppå — men ikke et tett sådan — vil varmen holdes på, og ved å tvinge den gjennom gliper (derav forslaget om 2+ vedstykker), vil varmen erfaringsmessig «presses» inni treverket i sin ferd oppover. Ikke minst vil lokket også spille på punkt 1, og reflektere varmestråling ned igjen i «ved-hiet».
Under følger noen eksterne båltenningseksempler som ligger på nett. Og synes da at Friflyt sin er den mest komplette av disse. Men generelt er det få som snakker om å fyre bålet «effektivt».
- www.fjellsport.no/tips-tenne-bal. Vurdering: setter sin lit til uendelig med opptenning. Det funker i beste fall innendørs. 🤨
- www.harvestmagazine.no/artikkel/brenn-bal-brenn. Vurdering: fint triks med krøllteknikk for opptenningsved. Generelt flere gode poenger angående stabling, blant annet fjerne varmetap/konduksjon mot underlaget ved å lage en ved-seng. Men litt «lettvint» løsning å, sitat; la flammene gjøre resten, når man først har tent på.
- www.dinside.no/bolig/tenn-opp-fra-toppen/61302705. Vurdering: tydelig et innendørstips — å tenne på fra toppen vil jo på ingen måte utnytte varmen som stiger oppover.
- https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Slik-lykkes-du-med-a-tenne-bal-7221b.html: Vurdering: gode tips for å finne tørre kvister og opptenning. Men har i likhet med flere ovenfor tilsynelatende urealistisk rik tilgang på opptenningsved.
- https://www.utemagasinet.no/magasin/slik-tenner-du-baal. Vurdering: fin inndeling av typene opptenningsved, kvister og vedkubber. Men videoen om pagodebål/lag-på-lag er et «godværsbål», og er avhengig av tørr opptenningsved.