I disse miljøtider er det poppis å vise til små tiltak som begrenser utslipp, reduserer footprint og generelt viser at vi har et uavbrutt fokus på å bedre det rundt oss. Vel, hva er vel da mer riktig enn tiltak for å unngå å kaste selv det mest slitte møblement?

Men det holder ikke liksom å bare male over råtnet treverk i det uendelige. Dårlig vedlikehold, eller kanskje bare slitasje, medfører at man til slutt må gjøre vesentlig mer drastiske tiltak, som å bytte deler. Dette er jo ikke ulikt det man gjør med en sykkel, bil eller annet mekanisk utstyr. Mindre vanlig er det kanskje med møbler.

Men dette er heller ikke et hvilket som helst møbel. «Balans» som stolen heter, fra 1979, fikk riktig nok merket for god design allerede i 1986 – men var i første omgang en hyllest til korrekt sittestilling. Først i senere tid har det blitt mer et designmøbel enn funksjonsmøbel.

Denne stolen, som jeg har kjent i hele mitt liv, bærer nå preg av tidens tann. Den ser ikke spesielt stilig ut, og frister egentlig ikke å brukes i det hele tatt.

Etter noen runder med e-postkorrespondanse med Inside Design, ble flett nye seter bestilt, i et ganske så slitesterkt materiale. Og best av alt – den ble levert under to uker senere.