Turen til Demmevasshytten på Hardangervidda er både kupert og relativt lang. På vinteren går turen over islagt vann, svakt hellende brearmer, og det er typisk både med vind, flatt lys, snø, eller en kombinasjon av alt. Selv har jeg selv gått denne etappen både i -26 grader og strålende måneskinn, og i totalt whiteout, men selv om jeg har vært der tre ganger nå så synes jeg likevel det er utfordrende å finne riktig vei. Det er mye terreng som ligner på hverandre, og deler av turen går man mye i sine egne tanker da terrenget er tidvis monotont. Og da kjenner man seg gjerne ikke igjen på tilbaketuren.
I alle fall. Siste tur var med DNT Oslo sin fjellsportgruppe tidlig i desember 2014. Vi gikk da inn på en lørdags morgen. Som alltid er det en kamp å pakke med seg det nødvendigste og ikke for mye. Altså vekt på den ene siden, mot komfort på den andre. Første gang jeg var på Demmevasshytten brukte jeg den største sekken jeg har, en Bergans alpinist på 130L. Aldri mer sier bare jeg.
Denne gangen var jeg såpass fornøyd med pakkeløsningen at jeg skrev ned innholdet i det jeg kom hjem. Det skal sies at det ikke ble bruk for fellene, og at smøring virkelig har fått en ny vår!
- Bergans Rask, 50L sekk.
- Thermorest z-lite
- Ajungilak vindsekk
- Bergans skigamasjer
- MEC bib bukse
- Arc’teryx Stingray
- 2 Buff
- Åsnes Nansen
- Åsnes kortfell
- Swix Blå, Blå extra, Lilla + kork
- Camelbak blære
- Ortovox spade
- Tynn stillongs, tykk stillongs
- Devold hetteullgenser, Devold tykk skjorte
- Vaude defender
- Ajungilak Igloo sovepose
- Bergans dunjakke, stor.
- Ledlenser 7.2
- Black diamond staver, karbon + stål
- Norrøna vindvotter
- Mammut guide gloves
- Östersund uteliggervotter
- Pieps freeride
- Bergans vindlue
- Cebe skibriller