Få ting i verdenshistorien er så fort blitt vanlig som det å «gå på nettet». At det skulle bli en så krevende og ofte kostbar prosess bare det å lage nettsider – slik at de kan oppdateres og brukes, effektivt og av enhver – er likevel vanskelig å fatte.
Det er dessverre ikke vanskelig å finne tutorials til photoshopeffekter, gøyale maler, sprø skript som shoutboxer og forum, eller tilsynelatende gratis domener. Som regel inntreffer alle disse samtidig og resultatet er per definisjon en hjemmeside. Har man derimot en form for budskap, om det skal være bedriftens ansikt utad eller bare være å informere verden om borettslagets siste vedtekter, er det noen få, men helt avgjørende regler man er nødt å ta hensyn til.
Layout
Det er et uunngåelig tema. Selv om man av oppdragelse vet at det er det indre som teller, så har design og layout en unektelig stor rolle i hvordan i hvert fall en webside eller et nettsted blir benyttet. Det er viktig at den fremstår i tråd med budskapet og viktigheten, dvs at fargevalg (myke / skarpe), skriftstørrelse (stor/liten) og mengden informasjon blir dosert på en måte som tar hensyn til menneskene i målgruppen og gjør fremkommeligheten intuitiv og oversiktlig.
- Stil
Ved å kombinere bilder, tekst, farger, navigasjon og informasjonskompleksiteten kan man oppnå en gjenkjennelig stil. Slik oppnår man en enkelhet med fokus på innhold og informasjon – i motsetning til layout og design som avviker i de ulike delene av webstedet, og som veldig fort skaper hodebry for brukeren. - Brukervennlighet
Har man skapt en gjennomført stil til nettstedet sitt, har man samtidig gjort mye av jobben for å legge til rette for brukervennlighet. Brukervennligheten gjenkjennes ved at det er intuitivt og lett å skille aktive elementer fra informasjon – ofte ved at navigasjon er adskilt i de samme områdene på alle sider av et nettsted.Et menysystem som befinner seg på flere steder av et nettsted er krevende å få til å fungere. Det er vanlig med menysystemer med undernivåer – men noen ganger finner man disse undernivåene svært adskilte: dette krever at undermenyen kommer svært godt frem fra resten av menyen. Dette er vanskelig uten å fokusere all oppmerksomhet om det ”nye” navigasjonsfeltet.
Brukervennlighet i navigasjon krever synlighet, men samtidig en nøkternhet i forhold til informasjonen ellers på nettstedet. Informasjonen som virkelig skal formidles skal ikke overskygges av navigasjon eller tilfeldig dekor. Dette kan løses ved å innskrenke bildebruken, reklame, eller bruke mer luft rundt tekst.
Innholdsstyring
- Tilstedeværelse og dynamikk
Har man skapt et nettsted som har en fast stil og med god brukervennlighet har man kommet langt. Da har man et nettsted, og man kan begynne å publisere.Mange godt utviklede nettsteder lider imidlertid av å ikke å holdes oppdatert. Så sant nettstedsinnholdet ikke er evig aktuelt – hvilket er veldig sjeldent, vil ethvert hint om at informasjonen ikke er oppdatert siden f.eks fjoråret fullstendig ruinere selv det beste design. Internett er ikke en kanal egnet for å bruke statiske nettsteder som webplakater – og gir nettstedet inntrykk av å skulle være oppdatert, vil et avvik fra dette være veldig skadelig. Et nettsted som ikke er oppdatert vil ses på som introvert, og skaper ikke misnøye bare om nettstedet, men i enda større grad overfor dem som nettstedet representerer.
- Avkastning på prosjekt
Dette betyr at et webprosjekt ikke er fullstendig uten at det skapes en vilje og rutine for å holde nettsidene oppdatert. Prosjektet blir et direkte tap – og stadig økende – hvis ikke innholdet på websidene holdes oppdatert eller tilføres ny informasjon. Dette gir grunn for å lage et system som gjør det mulig å gjøre endringer på nettsiden mulig. I utgangspunktet er ikke dette vanskelig, for det er tilstrekkelig å publisere nettstedet på nytt med ny og oppdatert informasjon. - Brukervennlighet
Det å ha mulighet for å endre innholdet på en webside har mange brukernivåer. I sin enkleste form endrer man innhold og formateringer på en nettside gjennom html-kode. Html-kode har en høy brukerterskel, og er ikke gjennomførbart om man ønsker å fordele arbeidsmengden i det å holde websidene oppdatert. Ofte betyr dette at man må innføre hjelpeprogrammer (wysiwyg) som gjør det enkelt å utføre og observere endringer. Fra år 2006 er dette blitt vanlig, og man finner slike hjelpeprogrammer gratis på internett til implementering i egne websystemer.
Domene
- Navnet – forkortelser og tld
En god, enkelt fremkommelig, innholdsrik og kontinuerlig oppdatert webside er målet for ethvert prosjekt. Man kan skape en effektiv og nyttig tjeneste på denne måten, og er man kommet så langt og er fornøyd, er man så godt som i mål.Likevel, når det kommer til det å finne frem til websiden, både første gang og gjentatte ganger, er det viktig at webstedet fremstår enhetlig med et domenenavn. Om Det kgl. Norske arbeiderparti hadde hatt adressen www.detkglnorskearbeiderparti.no ville den vært tro mot navnet sitt – ikke annet, og ikke mot sin funksjon som kontinuerlig informasjonskanal. Forkortelser eller tilnærmelser vil være nødvendig, og ikke minst smart, ettersom stadig flere vanlige domenenavn blir kjøpt av spekulanter. Innovasjon Norge har gjort et klokt valg i å f.eks bruke adressen invanor.no, som helt tydelig er skapt av det opprinnelig navnet – men som åpenbart er for langt til å brukes som et domenenavn. (I dette tilfellet ville det likevel ikke være feil å bruke fullt domenenavn heller, da det er så mange like bokstaver, f.eks n og o).
- Epostadresser
En nettsted fungerer også som mer enn en ren informasjonskanal, og man oppgir gjerne en eller flere kontakt-epostadresser. Har man først fått opprettet et webhotell med domene er det smålig å oppgi online.no, hotmail- eller gmail-adresser. Det er kjempelett å lage et alias eller en epostvideresending når man først har et webhotell.
Så derfor
Det er altså ikke kun naturgitte forutsetningen for at et webprosjekt skal vellykkes. Ikke bare skal det nettstedet være en fryd for øyet og være enkelt å bruke, den skal også ha et innhold, kunne redigeres av alle, og ha et kort domene med tilhørende arsenal av epostadresser.
Men samtidig er det heller ikke mer enn dette som skal til. Er man dyktig finner man et webhotell med domene til kr 300/år. Utviklingen av websider kan man enten fikse selv, eller få andre til å gjøre. Oppsett av epostadresser er kun en formalitet, og wysiwyg-programvare for redigering av nettsidene finner man gratis på nettet.
Et vellykket prosjekt behøver ikke være så langt unna.