Jepp jepp, jeg tør ikke skrive at vinteren er kommet, da regner jeg med at skjebnen sørger for evig sommer, men jeg konstaterer ihvertfall at det er blitt kaldere i været og nedbøren kommer (ihvertfall i Trondheim) stadig hyppigere i fast form.

Helgen etter nyttår sponset Skifremme kitekurs på medlemmene. Opphold og kurs kom på salige 400kr, et innlysende subsidiert tilbud man ikke kan si nei til. Det bar med tog til norges høyestliggende togstasjon på 1222moh, hvor vi var fra fredag til søndag. Alle instruktørene fra Skifremme bodde på et sparsommelig men funksjonelt hus for seg selv, og nøt god mat inne i hotellet like ved. Det var treretters middag både fredag og lørdag, og solid frokost med matpakke ble laget hver dag. For kite'ingen krevde mer enn jeg skulle tro. Det begynte i det små med inn- og utpakking, men fikk raskt lov til å styre den selv, og i stadig økende kvadrametre. Da vi nådde 4,5kvadratmeters drager fikk jeg meg en solid flygetur, og ble litt skjelven av hele opplevelsen. Vinden tok tak, og jeg fløy et godt og ukontrollert stykke. I forfjamselsen slapp jeg dragen – og denne måtte jeg jumpe etter ca hundre meter løs snø (med telemarkssko på beina) og hente. Dagen etter ble det en kort seanse – blant annet ble jeg bedt om å pakke sammen dragen så jeg ikke kresjet med toglinjen. Ingen ble videre skadet, og alle var god og mett av kite da vi tok toget hjem den ettermiddagen.

Sist helg var det Myrkdalen som stod for tur. Da var det instruktørkurs 2 som det heter, for å bli bedre til å lære vekk og selv å stå på ski. Det vil si, dette var kun første delen av kurset, slik at det drøyer enda en måned før jeg blir ordinert med nytt tøymerke. Det snødde mye, og vi kan være glad at kurset ble holdt der og ikke i Eikedalen.